OKR står for Objectives and Key Results. Rammeverket tar fem minutter å forklare. Å få det til å sitte i en organisasjon tar omtrent et år. Denne guiden dekker strukturen og det som pleier å gå galt underveis.
Strukturen
Et Objective er en setning om hva dere vil oppnå. Den er kvalitativ og skal kunne huskes uten å slås opp.
Key Results er to til fem tall som avgjør om dere kom dit. De er kvantitative, og de måler resultater fremfor aktivitet.
Et eksempel fra kundesuksess
Objective: Kunder får svar før de rekker å bli irriterte
- KR1: Median responstid ned fra 4 timer til 30 minutter
- KR2: 95 % av henvendelser løst uten videresending
- KR3: NPS opp fra 45 til 65
Poenget med todelingen er at dere kan krangle om formuleringen i januar og ikke om resultatet i april.
Hvor rammeverket kommer fra
Andy Grove utviklet praksisen hos Intel på slutten av 60-tallet, som en strammere versjon av Peter Druckers Management by Objectives. Groves tilskudd var kvartalssyklus i stedet for årlig, og krav om målbare resultater knyttet til hvert mål. I High Output Management beskriver han metoden som MBO. Betegnelsen OKR kom senere.
John Doerr jobbet hos Intel under Grove og tok med seg metoden videre som investor. I 1999 presenterte han den for Google, som da hadde rundt førti ansatte. Google bruker den fortsatt og har publisert deler av tenkningen sin gjennom re:Work. Doerrs bok Measure What Matters fra 2017 gjorde rammeverket kjent utenfor teknologibransjen.
En advarsel om referanselistene
Du vil se lister over selskaper som «bruker OKR-er», og de er upålitelige. Flere av navnene som går igjen stammer fra leverandørblogger som siterer hverandre, og noen av selskapene har uttalt seg i motsatt retning om egen praksis. Google og Intel er godt dokumentert. For de fleste andre navn er dokumentasjonen tynn. At et stort selskap bruker et rammeverk er uansett et svakt argument for at det passer deres organisasjon.
Hvorfor de virker, og hvor grunnlaget er tynnere enn det påstås
Begrensningen skaper fokus. Tre til fem Objectives per team per kvartal. Det er selve grensen som gjør jobben. Tolv prioriteringer er en ønskeliste.
Åpenheten skaper koordinering. Når alle mål er synlige, oppdages konflikter mellom avdelinger i planleggingsfasen fremfor i mars.
Korte sykluser gir tilpasningsevne. Med kvartalsmål er dere aldri mer enn tolv uker fra et nytt utgangspunkt, og det gjør det billigere å ta feil.
Så til den delen som vanligvis overselges.
Strekkmål. OKR-praksis sier at mål skal settes så høyt at 70 % oppnåelse er et godt resultat. Argumentet er at mål man er sikker på å nå, ble satt for lavt. Dette er praksis fra Intel og Google. Det er ikke et forskningsfunn, og du bør vite forskjellen før du forsvarer det i en ledergruppe.
Locke og Lathams målsettingsteori (A Theory of Goal Setting and Task Performance, Prentice Hall, 1990) viser at spesifikke og krevende mål gir bedre prestasjon enn vage eller enkle mål, forutsatt at folk har forpliktet seg til dem og har evnen til å nå dem. Det er en annen påstand enn at 70 % skulle være den optimale oppnåelsesgraden. Ordóñez, Schweitzer, Galinsky og Bazerman gikk i Goals Gone Wild (Academy of Management Perspectives, 2009) gjennom de dokumenterte bivirkningene av aggressive mål, blant annet økt risikotaking, svekket samarbeid og fristelsen til å pynte på tallene. Begge arbeidene er verdt å ha lest før dere bestemmer ambisjonsnivået.
I praksis betyr det at strekkmål egner seg best på nytt terreng, der ingen vet hva som er mulig. På et mål dere har lovet en kunde, betyr 70 % oppnåelse at kunden ikke fikk det dere lovet. Bruk begge typer bevisst, og si hvilken type det er når målet settes.
Å skrive Objectives
Et godt Objective er kvalitativt og kort nok til at folk husker det. Det bør også ligge innenfor det teamet faktisk kontrollerer.
Svake
- «Øk omsetningen med 20 %» — dette er et Key Result. Det mangler et Objective over seg som forklarer hvorfor.
- «Forbedre ting» — ingen kan handle på dette.
- «Håpe at markedet snur» — utenfor teamets kontroll.
- «Dominer bedriftsmarkedet» — høres ambisiøst ut, men ingen kan si hva som skal til for at det er oppnådd.
Sterkere
- «Bli plattformen som er raskest å komme i gang med»
- «Gjør bedriftskunder til vårt største segment innen året er omme»
- «Fjern grunnene til at nye kunder slutter i første måned»
Det andre settet er ikke mer energisk formulert. Det er formulert slik at dere kan bli enige om hvilke tall som skal måles.
Å skrive Key Results
Et godt Key Result er et tall som måler et utfall. Det trenger også en startverdi.
Svake
- «Lanser nytt dashboard» — en aktivitet. Lanseringen kan skje uten at noe blir bedre.
- «Forbedre kundetilfredshet» — ingen tallverdi.
- «Ingen uønsket avgang» — teamet kontrollerer ikke dette, og formuleringen gjør det umulig å score annet enn null eller full pott.
Sterkere
- «Andel daglige av månedlige brukere opp fra 35 % til 55 %»
- «P1-feil ned fra 120 til 20»
- «Andel nye kunder som fullfører oppsettet: opp fra 61 % til 85 %»
Test for aktivitetsfellen: spør «og så?». Hvis svaret på «vi lanserte dashboardet» er «og så økte bruken», er det siste ditt Key Result.
Skriv alltid inn startverdien. Uten den kan ingen score målet, og dere oppdager i uke ti at ingen målte utgangspunktet.
Eksempler per avdeling
Salg
Objective: Gjør bedriftssegmentet til vår viktigste inntektskilde
- Avtaler over 1 million kroner i årlig verdi: fra 12 til 50
- Ny årlig omsetning fra bedriftskunder: 50 millioner kroner
- Gjennomsnittlig avtalestørrelse: fra 750 000 til 1,25 millioner kroner
Produkt
Objective: Mobilopplevelsen skal være grunnen til at folk velger oss
- Andel daglige av månedlige brukere: fra 30 % til 45 %
- Vurdering i appbutikken: 4,5 med minst 10 000 anmeldelser
- Andel nye brukere som fullfører oppsett på mobil: fra 40 % til 70 %
Utvikling
Objective: Driftsstabilitet skal slutte å være noe kundene merker
- Oppetid: fra 99,7 % til 99,95 %
- P1-hendelser: fra 15 til 2 per måned
- Sidelastetid, 95. persentil: under 1,5 sekunder
Marked
Objective: Bli stedet folk går for å forstå målstyring
- Månedlige besøkende på fagsidene: fra 250 000 til 1 million
- Kvalifiserte leads fra innhold: 15 000
- Foredrag på bransjekonferanser: 50
HR
Objective: Bygg et utviklingsmiljø folk søker seg til
- Ansatte ingeniører: 25, hvorav minst 15 seniorer
- Tid fra utlyst til signert: fra 65 til 35 dager
- Andel kandidater som takker ja etter tilbud: fra 60 % til 85 %
Legg merke til at hvert Key Result har en startverdi. Uten den vet du ikke om 45 % er en dobling eller en nedgang.
Rytme
Selskapets årsmål settes i fjerde kvartal for året etter. Tre til fem Objectives, eid av ledergruppen.
Teamenes kvartalsmål settes i siste uke av kvartalet før. Tre til fem per team.
Månedlig gjennomgang, 30 til 60 minutter per team. Her oppdateres fremdrift og hvor sikre teamene er på å nå målene, og hindringer meldes videre. Selve målene endres ikke her. Endrer dere målene hver måned, har dere en logg fremfor et mål.
Kvartalsvurdering i siste uke. Hvert Key Result scores, og teamet snakker om hva de lærte. Halv dag for ledergruppen, to timer per team.
| Uke | Hva som skjer |
|---|---|
| 1 | Oppstart. Hvert team forklarer hvordan arbeidet henger sammen med målene |
| 4–5 | Første gjennomgang, første anslag på om målene nås |
| 8–9 | Andre gjennomgang. Her tas beslutningen om noe skal oppgis |
| 12 | Innspurt og vurdering |
| 13 | Retrospektiv og neste kvartals mål |
Legg mest vekt på gjennomgangen i uke 8. Det er siste tidspunkt der dere rekker å flytte folk og penger og fortsatt endre hvordan kvartalet ender.
Scoring
Key Results scores fra 0,0 til 1,0. For tallbaserte mål er scoren andelen av veien dere gikk:
(faktisk − start) / (mål − start)Et mål om å gå fra 500 000 til 750 000, der dere endte på 625 000, gir 0,5.
For binære mål er det 0 eller 1. Bruk dem sparsomt, siden binære Key Results som regel er forkledde aktiviteter. Objective-scoren er snittet av dens Key Results.
Hvordan lese scoren. Google sikter mot et snitt rundt 0,6 til 0,7. Et stabilt snitt på 1,0 tyder på at målene settes for lavt. Ligger snittet under 0,4 over tid, kan årsaken være urealistiske mål eller problemer med gjennomføringen, og de to krever helt forskjellige tiltak. Snittet alene forteller ikke hvilken av dem det er. Se etter om det er de samme teamene som bommer hvert kvartal, og på hvilke typer mål.
Score er ikke medarbeidersamtale
Kobles OKR-score til lønn eller vurdering, vil folk sette mål de vet de når. Det er en rasjonell respons på insentivene de får, og den ødelegger rammeverket. Hold de to prosessene fra hverandre, og si det høyt hvert kvartal.
OKR eller SMART-mål
De løser forskjellige problemer, og de fleste organisasjoner trenger begge.
| SMART-mål | OKR | |
|---|---|---|
| Brukes til | Konkrete leveranser og drift | Strategisk retning og endring |
| Nivå | Individ og prosjekt | Selskap, avdeling, team |
| Ambisjon | Skal nås fullt ut | 70–80 % er et godt resultat |
| Tidsrom | Fleksibelt | Kvartal eller år |
| Form | Ett målutsagn | Ett Objective, flere Key Results |
Brukt sammen: selskapets OKR er «Gjør bedriftskunder til vårt største segment». Et SMART-mål for en enkeltperson er «Fullfør ISO 27001-sertifisering innen 15. mars», som er en av tingene som må gjøres på veien dit.
De sju feilene
For mange mål. Ti Objectives per team betyr ingen prioritering. Sett grensen på fem og håndhev den. Det ubehagelige valget om hva som skal ut er hele verdien.
Key Results som er aktiviteter. «Lanser funksjonen» og «Ansett fem utviklere» er oppgaver. Spør «og så?» til du kommer til utfallet.
Trygge mål. Team setter mål de vet de når. Det hjelper ikke å be dem la være, siden årsaken sitter i insentivene. Koble målene fra vurderingssystemet.
Sett og glemt. Målene skrives i planleggingsuken og leses igjen i uke tretten. Motmiddelet er at gjennomgangene står i kalenderen før kvartalet starter, og at ledermøter åpner med målstatus.
Mål som ikke henger på noe. Et avdelingsmål som ikke kan peke på hvilket selskapsmål det tjener, skal kobles eller strykes. Lar det seg ikke koble og likevel oppleves viktig, mangler selskapsmålene noe.
Drift forkledd som mål. «Oppretthold 99 % oppetid» er en driftsforpliktelse som bør følges opp et annet sted. Et forbedringsmål, som å gå fra 99,7 til 99,95, hører derimot hjemme her.
Kravet om 100 %. En leder som forventer full oppnåelse har gjort strekkmål umulig, uansett hva som står i håndboken. Dette lar seg ikke løse noe annet sted enn i ledergruppen.
Første kvartal
- Fire til seks uker før: ledergruppen setter seg inn i rammeverket. Velg ett eller to team som prøver det ut først. Bestem hvor målene skal bo.
- To til tre uker før: ledergruppen skriver utkast til tre til fem selskapsmål. Avdelingslederne leser og kommenterer. Målene presenteres for alle.
- Siste uke: hver avdeling skriver sine mål. Deretter en felles gjennomgang der avdelingene leser hverandres og leter etter konflikter. Så legges alt inn og gjøres synlig.
- Underveis: oppstart i uke 1, gjennomgang i uke 4 og 8, vurdering i uke 12.
Hva du bør forvente. Første kvartal blir dårlig. Målene blir for mange, halvparten av Key Results viser seg å være aktiviteter, og et team eller to oppdager sent at de aldri målte utgangspunktet. Dette er normalt og går ikke over med mer opplæring på forhånd. Retrospektivet etter første kvartal er der læringen faktisk skjer. Regn med tre til fire kvartaler før dette føles naturlig.
Det som avgjør. Setter ikke ledergruppen egne mål, viser dem åpent og scorer seg selv med samme strenghet som alle andre, blir OKR-er en rapporteringsøvelse for de nedenfor. Et allmøte løser ikke det.
Slik settes OKR-er opp i Markviss
Strukturen i Markviss følger rammeverket direkte:
| Markviss | OKR |
|---|---|
| Konto | Selskap eller team |
| Kategori | Objective |
| Metrikk | Key Result |
| KPI med formel | Oppnåelsesgrad |
- Kontostruktur. Ett team klarer seg med én konto. For hele selskapet: en hovedkonto med underkontoer per avdeling, koblet slik at tall ruller oppover.
- Kategorier. Opprett én kategori per Objective. Bruk beskrivelsesfeltet til selve formuleringen.
- Metrikker. Én metrikk per Key Result, med startverdi og målverdi.
- Scenarioer per kvartal. Opprett «Q1 2027», «Q2 2027» og så videre. Legg inn planlagte verdier, oppdater faktiske månedlig, og bytt scenario for å se historikk.
- KPI for oppnåelsesgrad. Formel:
(faktisk − start) / (mål − start) - Dashboard. Legg kategoriene og KPI-ene på et dashboard som alle har tilgang til. Fargekodingen gir status uten at noen må åpne noe.
Kort oppsummert
OKR-er gir dere en struktur for å bli enige om få nok prioriteringer, gjøre dem synlige og måle dem på en måte ingen kan krangle om i etterkant. De avgjør ikke hva selskapet skal satse på, og de gjør ikke et team raskere.
Om de fester seg avhenger av om ledergruppen holder ut tre kvartaler med middelmådige forsøk, og om de klarer å la være å koble scorene til lønn.
Begynn med ett team og ett kvartal. Skriv ned startverdiene før dere starter.
Relaterte ressurser
Lær hvordan OKR-er passer inn i organisasjonsstrukturen din i vår guide til målhierarki, eller se den komplette rammeverkssammenligningen i Metrikker, KPI-er og OKR-er.
Gå ett lag dypere
Implication Intelligence er en gratis e-bok på 30 sider om laget over innsikt — hva tallene betyr, og hva dere bør gjøre med dem.
30 sider · Eksempler fra virkeligheten · Ingen spam, meld deg av når som helst
Sett guiden ut i praksis
Markviss speiler OKR-rammeverket direkte — Objectives, Key Results og måloppnåelsesgradering, sporet automatisk.
Start gratis